Varg Veum dilla!

Nå er jeg altså blitt bitt av Varg Veum-basillen (om den finnes da?). Før har jeg aldri brydd meg noe særlig om Gunnar Staalesen bøker, men fikk et lite innfall rett før jul. Og de to bøkene jeg har hatt tid å lese, var virkelig spennende. Og det som er så bra, er at Gunnar Staalesen har skrevet hele 16 bøker om Varg Veum.


Dødens drabanter av Gunnar Staalesen
Et ødelagt, ungt liv, og Varg Veum stilles til ansvar for et helt samfunns unnfallenhet. ”Jeg fikk en telefon fra fortiden.” Slik begynner den trettende romanen om Varg Veum. Det er september 1995, og den bergenske privatdetektiven befinner seg på sitt kontor. Telefonsamtalen bringer ham femogtyve år tilbake i tiden, til en sak han var involvert i som barnevernsarbeider sommeren 1970. En liten gutt ble skilt fra moren under tragiske omstendigheter. I 1974 dukket den samme gutten opp i forbindelse med et plutselig dødsfall i hans nye hjem, og ti år senere i enda en dramatisk sak. Nå er den lille gutten blitt voksen. Han er på rømmen i Oslo, fast bestemt på å hevne seg på alle dem som har ødelagt livet for ham, blant dem den tidligere barnevernsarbeideren fra Bergen. Samtidig arbeider Veum under høytrykk med å flette sammen alle de løse trådene etter de tidligere hendelsene. Så får han enda en telefon



Skriften på veggen av Gunnar Staalesen
I denne 10. romanen om privatdetektiven Varg Veum er han på plass i Bergen igjen. En byrettsdommer blir funnet død under mystiske omstendigheter. Et par dager etter får Veum i oppdrag å finne en ung pike som har forsvunnet. Omtrent samtidig får han en konvolutt i posten som inneholder hans egen dødsannonse. Det som begynner som en rutinesak, utvikler seg raskt til å bli noe større og langt farligere. Da det neste liket dukker opp, får Veum det ekstra travelt. Skal han tro sin egen dødsannonse, har han nemlig bare en knapp uke igjen å leve.